Stakkars Duncan er en liten gutt som elsker å fargelegge. Han gleder seg til å åpne boksen sin med fargestifter, men blir overrasket når han finner en haug med brev som er adressert til ham. Brev etter brev forteller ham den samme historien – FARGENE HAR FÅTT NOK! DE STREIKER!

Det viser seg at fargestiftene er lei av sitt nåværende liv. Beigefargen føler seg alltid oversett og ønsker å komme ut av skyggen av mørkebrun. Svart vil ikke bare brukes til å tegne linjer rundt ting, men ønsker å utforske mer av sin kreative side. Blå trenger en pause fra å farge havet, og gul og orange har havnet i en feide fordi begge vil være solens farge.

Duncan blir frustrert og lurer på hva han kan gjøre for å gjøre fargene glade igjen.

Duncan er en ung og kreativ fargeleggings-entusiast, som stadig er på jakt etter nye eventyr. Han gleder seg alltid til å åpne den fargerike boksen sin full av fargestifter. Men en dag, da han skulle fargelegge noen fine bilder, ble han møtt med en uventet overraskelse. Istedenfor fargestifter fant han en stabel med brev, alle adressert til ham.

I brevene står det noe helt spesielt. Fargene har fått nok! De streiker! Duncan leser med stor nysgjerrighet. Beigefargen klager over å alltid bli oversett og ønsker å vise frem sin unike skjønnhet. Svart lengter etter å bli brukt på flere kreative måter enn bare å tegne konturene. Blå trenger en pause fra havet, og ønsker å utforske nye områder. Gul og orange er uenige om hvem som egentlig er solens farge.

Duncan blir opprørt over at favorittbeskjeftigelsen hans, nemlig fargelegging, har satt fargene i en vanskelig situasjon. Han bestemmer seg for å finne en måte å gjenopprette harmonien mellom dem og komme opp med nye kreative løsninger.

Så nå er spørsmålet: Hvordan kan Duncan gjøre fargene glade igjen?